Historie om Flosta


Flosta Historielag ønsker å få frem vår felles historie, bygdenes historie, steders historier og historier som sådan. Vi vil også la næringsliv, foreningsliv og enkeltpersoner tre frem i fellesskapet.

«Norges Kongers sagaer» omtaler striden mellom Baglerne og Birkebeinerne på Flostergafl ved Trymlingene. Baglerne var et kirkelig parti stiftet i 1196 av biskop Nikolas Arneson i Oslo og erkebiskop Erik av Nidaros som kjempet mot kong Sverre og Birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge.

1348/49 kom pesten ved navn Svartedauen til Norge og spredt seg rast og la mye av landet øde i løpet av ett års tid og ca. 60 % av befolkningen døde – og det sies å ha gått hard utover kystbefolkningen.

1467 nevnes Flosta kirke i eldste bevarte skrift. Kirkeleksikon antyder at den kan være fra 1300-tallet, trolig en privat votiv-kirke.

1506 Kirkeklokken i Flosta er kirkes eldste bevarte inventarstykke. Den ble støpt av Wilhelm de Wou i Nederland i 1506 og viet til Laurentius.

1500-tallet gav store endringer i Europa. Bakgrunnen var reformbevegelse innen den katolske kirke, samt renessansen med sine studier av de gamle tekster og vekt på individet. Utviklingen ble stimulert av formidling av kunnskap, økende handel og framveksten av en middelklasse. Det ble en lang og bitter konflikt mellom katolikker og protestanter, som blant annet resulterte i tredveårskrigen. Reformasjonen ble gjennomført samtidig i Danmark og Norge og den evangelisk-lutherske kristendommen innført som statsreligion.  Formelt måtte man ha borgerbrev i en kjøpstad for å kunne drive handel, og betale toll både ved utførsel og ved innførsel av varer. For vårt distrikt var det Skien, men direkte skutefart og ”byttehandelen” med jydene ble etter hvert en lovfestet rett som ble kalt «Nedenesprivilegiene».

1536 opphørte Norge som eget rike. For kongemakten medførte reformasjonen blant annet adgang til å inndra kirkegodsene. På riksmøte i København lovet også Christian 3. den danske adel at Norge i fremtiden skulle være underlagt den danske krone som et annet dansk landskap. Det norske riksrådet ble avskaffet og den norske kirke mistet sin selvstendighet. Den danske adel fikk fri adgang til norske lensmannsstillinger og kunne sikre seg inntekter fra Norge.

1600-tallets Risør, kalt Øster-Risøer, var største tettstedet på Nedeneskysten og eldste “bysamfunn” på Agder

1601  lensregnskapet fra mai 1601 til og med april 1602 viste at 150 skip var tollregistrert i Nedenes len, derav 52 i Risør, 25 i Arendal og 23 i Grimstad. Andre havner der det kom skip dette regnskapsåret var, fra øst mot vest; Oksefjorden (17 skip), Mørnes (ved Neskil, 22 skip), og Strømfjord (ved Landvik 11 skip).

1628 ble Flosta kirke omtalt som brøstfeldig og vurdert revet. 1632 var Flosta kirke imidlertid satt i stand, men uklart om det var nybygging etter riving, eller i standsetting (og kanskje utvidet).

1641 Kong Christian 4. oppretter kjøpstaden Kristiansand. Byen er strategisk plassert og fikk funksjon som stiftstad, da bispesetet ble flyttet fra Stavanger. Personer som skulle løste borgerbrev for å få rett til å utøve næring måtte gjøre dette i Kristiansand og fortrinnsvis flytte dit. Dette var trolig en viktig faktor for tilbakegangen i Neskilen.

1650 Nedenes-kysten blir delt i Risør og Arendal tolldistrikter.

1652 blir Michel Paulsen utnevnt til sorenskriver i Strengereid skipreide.

1662 innførte Frederik III ordningen amt i Norge isteden for len som ble styrt av adelen. Norge ble delt opp i 11 amt.  Christiansand (Agdesiden) hovedamt besto av de underliggende amtene Stavanger og Bratsberg. I 1685 blir to nye underamt, Nedenes amt og Lister og Mandals amt skilt ut.

1670 får Arendal egen kirke, men inntil 1705 underlagt Holt prestegjeld.

1700 omkring dette tidspunktet ble Flosta kirken forlenget og fikk nytt korparti i øst og vesttårn kom til i 1736.

1723 Arendal fikk kjøpstadrettigheter og handelshusene der hindrer fri skutehandel. Skuteskipperne og bøndene gjorde opprør og stormet bryggene i Arendal i 1725.

1724 Flosta kirke kommer under hammeren og de to kirkevergene Gunder Gundersen Brårvik og Stian Christensen  Vatnebo fikk tilslaget på allmuens vegne.

1735 den gamle skutehandelen ble forbudt.

1736 påbudet om konfirmasjon innføres

1737 innføring av kornmonopol, stor nød og misnøye. Over 90 mann møtes på Berge gård i Holt for å skrive under på brev til stiftsamtsmannen, åtte av dem var fra Flosta. Nils Nilsen Eikeland (1703-1767) var en av ni menn som ble tiltalt for opprøret.

1739 første norske skolelov. Dette var først og fremst mtp. konfirmasjonen, men flere steder hadde private huslærere, bl. a. dansker hentet til Narestø og Eikeland, eller man sørget for å gi sine barn utdannelse utenlands.

1747 ble Flosta kirke ombygget til korskirke av byggmester Ole Nielsen Weierholt og orienteringen snudd 90 grader, slik at alteret ble plassert i nord.

1813 blir Gjeving og Lyngør overført fra Søndeled til Dypvåg og fra 1837 til 1901 var Flosta del av Dypvåg formannskapsdistrikt – med ett felles styre. I 1866 blir Risøya overført fra Søndeled til Dypvåg og i 1880-åra blir gården Eikeland og et par mindre plasser overført fra Holt til Flosta.

1814 Riksforsamlingen på Eidsvold laget datidens mest demokratiske statsforfatning. Even Torsen som bosatte seg i Blekestrand var utsending fra Sjødefensionen og støttet flertallet ved Selvstendighetspartiet (danskepartiet). Selvstendighetspartiet ville straks fastslå Norge som et selvstendig land, men ville begrense Riksforsamlingens oppgave til kun å utarbeide en grunnlov og velge konge. Selvstendighetspartiet var dominert av embetsmenn som hadde nær tilknytning til Danmark. Partiet samlet også flertallet av bøndene i forsamlingen. Unionspartiet ønsket å tilpasse Grunnloven til en løs union med Sverige ( svenskepartiet) og var forarget over den dansk-norske utenrikspolitikken som hadde rammet handelen med England.

1860 ny Lov om skolen. Det skulle være eget skolelokale i hver krets der det var minst 30 skolepliktige barn.

1864 ble Flosta kirke utvidet i både høyden og lengden med Anders Thorbjørnsen som byggmester.  Kirken fikk nytt panel innvendig og utvendig og fikk et nygotisk preg. Gammelt inventar ble overmalt eller skiftet ut med nytt.

1884. Partiene Venstre og Høyre blir  stiftet

1887 Det norsk Arbeiderparti ble stiftet i Arendal

1902 Flosta skilt ut fra Dypvåg som egen kommune – da med 1 892 innbyggere og i 1919 blir Buøya overført fra Holt til Stokken.

1905 I Nedenes Amt stemte 11 748 menn for unionsbrudd. Kun 6 stemte for å opprettholde unionen. 11 572 kvinner satt sitt navn på underskriftslistene for unionsbrudd. Flosta-lister

1910 allmenn stemmerett ved kommunevalget.

1913 allmenn stemmerett ved stortingsvalget.

1914-1918 første verdenskrig, Valåsen og  Øygardsåsen

1918 blir Bratsbergs, Nedenes og Lister og Mandals amt omdøpt til Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylker. Samtidig blir Stavanger amt omdøpt til Rogaland fylke.

1940-1945  andre verdenskrig, Kalvøsund Festning og Minnesmerket

1955 får Flosta sentralskole.

1960 blir det kommunesammenslutning av Dypvåg, Holt og Tvedestrand.

1961 vedtar Stortinget at Strengereid krets i Holt slås sammen med Stokken, Flosta og A. Moland til Moland kommune. Strengereid krets er : Garta, Strengereid, Kjenes og Sjøverstø. Denne kretsen legges til Flosta. Flosta hadde på dette tidspunktet 1 205 innbyggere.

1965 elektronikk-eventyret begynner; Jan Staubo starter Statronic.

1970 og utover ble Flosta kirken restaurert. Arkitekt var Hans Olaf Aanensen i samarbeid med Riksantikvaren og leder i menigehetsrådet Sigrid Nilsen. Arbeidet ble utført av byggmester Trygve Knudsen og lokale husmødre (Sigrid Nilsen, Ingrid Ytterdal, Kari Karlsen, Torborg Sørensen og Ingjerd Stiansen). Gammelt inventar kom til heder og verdighet igjen. Vegger og inventar ble møysommelig fargerestaurert, koret ble nok en gang flyttet til nord, og østre korsarm ble gjort om til menighetssal. Kirken ble nyinnviet den 19. august 1977.

1992 blir Moland, Tromøy, Hisøy, Øyestad og Arendal  kommuner slått sammen til Arendal kommunen og har i dag 44 207 innbyggere.

2017 ble det foretatt en dendrokronologisk undersøkelse i Flosta kirke.

Flosta er nå et delområde i Arendal kommune som favner fortid og har vært et definert område fra 1961 til d.d.

Grunnkretser i Arendal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Arendal kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med  med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.

Kirkesogn: Organisatorisk hørte Flosta til Holt prestegjeld inntil 1812, da det fulgte med over i det nyutskilte Dybvåg prestegjeld. I 1963 ble det bestemt at Flosta med virkning fra 1972 skulle overføres til Austre Moland prestegjeld. Leter du etter slekt, må du også se i bøker fra Holt, Tromøy, Austre – Moland og Dypvåg kirke. Det var vannveiene som var ferdselsårer og bandt oss sammen.

Skolekretser: Hvert grunnkrets hadde i sin tid skolestue. Flosta var imidlertid tidlig ute med sentralskole som rommet alle skolebarna i delområdet Flosta. Moland ungdomsskole ble bygget i 1964 og rommet hele Moland kommunes ungdomstrinn.

FLOSTERØYA

TVERDALSØYA

LANDSIA