Flosta Historielag ønsker å få frem vår felles historie, bygdenes historie, steders historier og historier som sådan. Vi vil også la næringsliv, foreningsliv og enkeltpersoner tre frem i fellesskapet.
Flosta delområde i nåværende Arendal kommune består av de to øyene Flosterøy og Tverdalsøy og deler av fastlandet innenfor. Havet utenfor er urent farvann med flere holmer og skjær, mens Flosterfjorden og Eikelandsfjorden innenfor er en sammenhengende indre sørlandslei.
Da isen slapp etter sist istid, fikk vi de blankskurte svaberg, men også våre jettegryter og et undersjøisk steingjerde langs kysten – Raet. Den mest særegne formasjon i hele Raet er Målen – Sørlandets skipskirkegård, der vi kjenner til mer enn 21 skipsforlis. Det er også funnet steinalderboplasser fra tidlig steinalder på begge øyene og fastlandet innenfor.
Langs kysten og innover landet har vi spor etter folk og det eldste varslingssystemer vi kjenner til. Fra steinalder til jernalder ble forsvarsanlegg bygd på toppen av høyder og fjell. I Norge har vi spor etter mange slike bygdeborger. Trolig ble det ild brukt som varslingssystem benyttet så langt tilbake som i Bronsealderen. Varslingssystemet besto av bålplasser (veder) på de beste utsiktspostene i landskapet. Disse kalles viti på gammelnorsk; store bål som skulle tennes når farer truet. På Flosterøya har vi fra gammelt av ikke mindre enn to hovedveder – en på Valåsen og en på Hvideberget.
«Norges Kongers sagaer» omtaler striden mellom Baglerne og Birkebeinerne ved Flostergafl . Baglerne var et kirkelig parti stiftet i 1196 av biskop Nikolas Arneson i Oslo og erkebiskop Erik av Nidaros som kjempet mot kong Sverre og Birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge.
Navnet Flostr er skriftlig første gang nevnt i Inge Baardsons saga. Her fortelles at baglernes skutehær i 1207 var på vei østover og traff på to birkebeinerskuter. Baglerne jagde den ene skutehæren opp på Trymlingene og den andre ved Flostergafl – og drepte de fleste. Dette navnet er tolket som gavlen/den bratte enden på øya Floster, men selve stedet der dette skjedde kan like gjerne være i Narestøbukta ved Skinnfelltangen.
Det er Håkon den gode som tilskrives æren for å organisere vedesystemet som ledd i rikssamlingen. Et Skipreide (på gammelnorsk: skipreiða) var en administrativ oppdeling der innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et leidangsskip. Bygdeting ble sentrum for et lokalsamfunn og et organ for selvstyre og kontroll. Strengereid skibreide omfattet Tromø, Østre Moland, Flosta, Dypvåg, Holt, Gjerstad og Søndeled sogn. Strengereid var altså vårt distrikts sentrum fra gammelt av og her lå tingplassen. Straff og fengsel har i det store og hele fulgt den ellers vanlige utvikling. De gamle norske landskapslovene kjente ikke frihetsstraff. Da lovene ble samlet og skrevet på nytt under kong Magnus VI Lagabøter på siste halvdel av 1200-tallet, ble det for visse lovbrudd innført fengselsstraff (myrkvastofa). Denne skulle utholdes i kongens borger, og en rettarbot 1273 regnet dem opp: Ragnhildarholm ved Konghelle, Valdinsholm i Eidsberg, Valkaberg (Åkeberg) i Oslo, borgen på Slottsfjellet i Tunsberg og Mjøskastellet utenfor Ringsaker. I enkelte tilfeller kunne en mann settes i fengsel til han hadde betalt sin bot, og det var tilfeller hvor han kunne tas i forvaring (undir konungs geymslu)
1348/49 kom pesten ved navn Svartedauen til Norge og spredt seg rast og la mye av landet øde i løpet av ett års tid og ca. 60 % av befolkningen døde – og det sies å ha gått hard utover kystbefolkningen.
1444. Rolf Thoraldsson Kane solgte dette året gården Flosta (Floster heitir)(gr.68) til adelsmannen Hartwiig Krommedige. Året etter kjøper samme mann også gården Brårvik (g.nr.69). Krummedike hadde fått Lister len i slutten av 1430-årene, drev videre oppkjøp av sentrale gårder, fikk nye len og arbeidet for kongefelleskap med Danmark. Erkebiskop Aslak Bolk gikk derimot inn for kongefelleskap med Sverige. I Claus Brockenhus sin jordebok fra 1624 ser vi at han har overtatt.
1467 nevnes Flosta kirke i eldste bevarte skrift. Kirkeleksikon antyder at den kan være fra 1300-tallet, trolig en privat votiv-kirke.
1506 Kirkeklokken i Flosta er kirkes eldste bevarte inventarstykke. Den ble støpt av Wilhelm de Wou i Nederland i 1506 og viet til Laurentius.
1500-tallet gav store endringer i Europa. Bakgrunnen var reformbevegelse innen den katolske kirke, samt renessansen med sine studier av de gamle tekster og vekt på individet. Utviklingen ble stimulert av formidling av kunnskap, økende handel og framveksten av en middelklasse. Det ble en lang og bitter konflikt mellom katolikker og protestanter, som blant annet resulterte i tredveårskrigen. Reformasjonen ble gjennomført samtidig i Danmark og Norge og den evangelisk-lutherske kristendommen innført som statsreligion. Formelt måtte man ha borgerbrev i en kjøpstad for å kunne drive handel, og betale toll både ved utførsel og ved innførsel av varer. For vårt distrikt var det Skien, men direkte skutefart og ”byttehandelen” med jydene ble etter hvert en lovfestet rett som ble kalt «Nedenesprivilegiene».
1536 opphørte Norge som eget rike. For kongemakten medførte reformasjonen blant annet adgang til å inndra kirkegodsene. På riksmøte i København lovet også Christian 3. den danske adel at Norge i fremtiden skulle være underlagt den danske krone som et annet dansk landskap. Det norske riksrådet ble avskaffet og den norske kirke mistet sin selvstendighet. Den danske adel fikk fri adgang til norske lensmannsstillinger og kunne sikre seg inntekter fra Norge.
1539 Kort tid etter at Norge ble eget erkebispedømme i 1152, ble det opprettet katedralskoler for opplæring av prester i Trondheim, Olso og Bergen. Etter reformasjonen ble det i 1539 gitt en dansk kirkeordinans som også gjaldt i Norge. Katedralskolene ble omdannet til latinskoler og det ble påbudt at hver kjøpstad skulle ha en «latinsk skole».
1593 Wattnnebo (g,nr.71) nevnes skriftlig fra dette året. I fjorden ligger øya Rolvsøy med steinrøys på toppen.I kanten av denne røysa ligger en stor, lang stein, trolig en skiftestein. samme året nevnes gården Eglannt (Eikeland)
1600-tallets Risør, kalt Øster-Risøer, var største tettstedet på Nedeneskysten og eldste “bysamfunn” på Agder.
1601 lensregnskapet fra mai 1601 til og med april 1602 viste at 150 skip var tollregistrert i Nedenes len, derav 52 i Risør, 25 i Arendal og 23 i Grimstad. Andre havner der det kom skip dette regnskapsåret var, fra øst mot vest; Oksefjorden (17 skip), Mørnes (ved Neskil, 22 skip), og Strømfjord (ved Landvik 11 skip).
1610. Eirik Tjøstolvsen betaler skatt som bonde i Arnevik ( gnr. 67) Sammeår er Aanond Dall oppført som leilendig på Dal.
1611. Gården Borås( g,nr.72) er i 1611 skrevet som Borgarås.
1624. Lauridtz Annondzen Dall og hans fire brødre oppført som eiere av gården Dal (g.nr.66)
1628 ble Flosta kirke omtalt som brøstfeldig og vurdert revet. 1632 var Flosta kirke imidlertid satt i stand, men uklart om det var nybygging etter riving, eller i standsetting (og kanskje utvidet).
1641 Kong Christian 4. oppretter kjøpstaden Kristiansand. Byen er strategisk plassert og fikk funksjon som stiftstad, da bispesetet ble flyttet fra Stavanger. Personer som skulle løste borgerbrev for å få rett til å utøve næring måtte gjøre dette i Kristiansand og fortrinnsvis flytte dit. Dette var trolig en viktig faktor for tilbakegangen i Neskilen.
1650 Nedenes-kysten blir delt i Risør og Arendal tolldistrikter. Tollstasjonen for Oksefjorden i øst ble lagt til Knutsvik under Eikeland. I vest hadde tolstasjonen fra gammelt av vært i Neskilen og når det var is i Tromøysund, flyttet personalet til Narestø. Skillet mellom østre og vestre distrikt gikk som en linje dratt fra Svartskjær ved Gitmertangen, over Skinnfelltangens vestlige pynt til Flosta kirke, Aasviken og Joranstad.
1652 blir Michel Paulsen utnevnt til sorenskriver i Strengereid skipreide.
1662 innførte Frederik III ordningen amt i Norge isteden for len som ble styrt av adelen. Norge ble delt opp i 11 amt. Christiansand (Agdesiden) hovedamt besto av de underliggende amtene Stavanger og Bratsberg. I 1685 blir to nye underamt, Nedenes amt og Lister og Mandals amt skilt ut.
1670 får Arendal egen kirke, men inntil 1705 underlagt Holt prestegjeld.
1676. I forbindelse med den store nordiske krig (1700-1720), ble det store endringer i det gamle vedesystemet på Flosterøya. Dette året var derfor fogd Peter Henrichsson Mansfeldt på sitt kontor i Grimstad og la plan for vedevakten i Nedenes len under Gyldenløvefeiden. Her skrev han bl.a. en instruks for Flougster Wede Weed Trommesund. Denne lå opprinnelig på Hviteberget og var hovedvede i likhet med Valåsen på Brårvik. Disse ble ca. 1715 erstattet av nye veder på Skinnfeldtangen (Skindfeldtangs Vetten) og Gitmertangen ( Jetmertang Vetten).
1687 Christan Vs Norske Lov viser til flere typer av frihetsstraff: livsvarig eller tidsbegrenset straffarbeid, fengsel på vann og brød eller på egen kost, og forvaring. Straffarbeidet skulle utholdes enten på Bremerholm, det dansk-norske orlogsverft i København, i «fiskerleiene nordenfjells» eller i «bergverkene sønnenfjells». Fengsel på vann og brød kunne etter lovboken utholdes i inntil 4 uker. Verftet Bremerholm var hovedstraffestedet for «arbeid i jern», som var en fryktet straff. Slavene, som de ble kalt, gjorde forskjellig slags arbeid på Holmen, men kunne også settes til arbeid utenfor verftet. De «trellet» også på galeiene som rorskarer. I Norge ble festningene Fredriksten, Fredrikstad, Kongsvinger, Akershus, Bergenhus, Trondheim og Vardøhus brukt som straffanstalter for slavene, derav ordet slaveriene. Ved flere av festningene ble det bygd egne fangebygninger. De arbeidet i de militære etablissementer, men kunne også lånes ut som arbeidsfolk ute i byen.
1700 omkring dette tidspunktet ble Flosta kirken forlenget og fikk nytt korparti i øst og vesttårn kom til i 1736.
1723 Arendal fikk kjøpstadrettigheter og handelshusene der hindrer fri skutehandel. Skuteskipperne og bøndene gjorde opprør og stormet bryggene i Arendal i 1725.
1724 Flosta kirke kommer under hammeren og de to kirkevergene Gunder Gundersen Brårvik og Stian Christensen Vatnebo fikk tilslaget på allmuens vegne.
1734 straffarbeid i bergverkene skulle opphøre og i stedet utføres som festningsarbeid og fra 1739 også for straffarbeid på Bremerholm. I 1741 ble Bremerholm nedlagt som straffested.
1735 den gamle skutehandelen ble forbudt.
1736 påbudet om konfirmasjon for begge kjønn ble innført av kong Christian VI. Det ble derved en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.
1737 innføring av kornmonopol, stor nød og misnøye. Over 90 mann møtes på Berge gård i Holt for å skrive under på brev til stiftsamtsmannen, åtte av dem var fra Flosta. Nils Nilsen Eikeland (1703-1767) var en av ni menn som ble tiltalt for opprøret.
1739 første norske skolelov. Dette var først og fremst mtp. konfirmasjonen, men flere steder hadde private huslærere, bl. a. dansker hentet til Narestø og Eikeland, eller man sørget for å gi sine barn utdannelse utenlands. Det ble gitt nye statutter for den høyere skole (1739) og lov om skoler på landet. Allmueskolene gav undervisning i kristendom, lesing, skriving og regning, men de to siste fagene var frivillige. Gjennom hele 1700-tallet og langt inn på 1800-tallet var antall analfabeter betydelig. Latinskolene ble søkt av et fåtall og hadde klassiske språk, litteratur og historie ved siden av kristendom. I flere byer ble det dessuten opprettet borger- eller realskoler, som skulle forberede for det praktiske liv.
1747 ble Flosta kirke ombygget til korskirke av byggmester Ole Nielsen Weierholt og orienteringen snudd 90 grader, slik at alteret ble plassert i nord.
1789 Tukthusene var opprinnelig fattighus og tvangsarbeidshus og ikke straffanstalter, men en forordning av 1789 innførte tukthusarbeid som straff. Etter 1814 kunne ingen settes i tukthus uten etter dom. Det første tukthus i Norge ble opprettet i Trondheim i 1639. Egentlig var det to institusjoner, et «børnehus» for gutter og et «kvinde- og pigehus». Guttene fikk først og fremst opplæring i boklige fag, mens kvinnehuset var et spinnehus. Det sistnevnte ble senere kalt «tukt- og verkshus». Det brant under den store brannen i 1681. I forbindelse med en omorganisering av fattigvesenet ble det i 1732 bygd et nytt tukt- og forbedringshus i Trondheim, og 1738 et i Oslo. Et «børnehus» fra 1646 i Bergen ble 1744 gjort til tukthus, og 1789 ble det opprettet et i Kristiansand.
1809 Ved forordning ble latinskolene omdannet til «lærde skoler». Studenteksamen, examen artium, ble i dansketiden og frem til 1883 avlagt ved universitetet.
1811 Norge fikk sitt eget universitet og begynte sin virksomhet i 1813.
1813 blir Gjeving og Lyngør overført fra Søndeled til Dypvåg og fra 1837 til 1901 var Flosta del av Dypvåg formannskapsdistrikt – med ett felles styre. I 1866 blir Risøya overført fra Søndeled til Dypvåg og i 1880-åra blir gården Eikeland og et par mindre plasser overført fra Holt til Flosta.
1814 Riksforsamlingen på Eidsvold laget datidens mest demokratiske statsforfatning. Even Torsen som bosatte seg i Blekestrand var utsending fra Sjødefensionen og støttet flertallet ved Selvstendighetspartiet (danskepartiet). Selvstendighetspartiet ville straks fastslå Norge som et selvstendig land, men ville begrense Riksforsamlingens oppgave til kun å utarbeide en grunnlov og velge konge. Selvstendighetspartiet var dominert av embetsmenn som hadde nær tilknytning til Danmark. Partiet samlet også flertallet av bøndene i forsamlingen. Unionspartiet ønsket å tilpasse Grunnloven til en løs union med Sverige ( svenskepartiet) og var forarget over den dansk-norske utenrikspolitikken som hadde rammet handelen med England.
Den første norske offentlige pensjonskasse, Den norske enkekasse, ble opprettet dette året. Pensjonskassen for statens tjenestemenn ble opprettet i 1873 og opphørte da Statens pensjonskasse ble opprettet i 1917.
1827 lov om allmueskoler på landet. Den påbød at det skulle være fast skole ved alle hovedkirker og ved verk eller bruk med minst 30 arbeidere. Ellers skulle det være omgangsskoler i prestegjeldene. Skoleplikten varte fra 7–8-årsalderen og frem til barnet var konfirmert, og det skulle være minst to måneders skolegang per år. Parallelt med utbyggingen av allmueskolen måtte lærerutdanningen styrkes, og det ble opprettet seminarer.
1842 En egen kriminallov blir vedtatt, fengsler bygges og straffeanvendelse reduseres, men utvidelse av kort fengselsstraff. I årene frem til 1885 forsvant de resterende slaverier, unntatt Akershus og Trondheim, som ble «straffanstalter» for menn, og tukthusene, unntatt tukthuset i Storgata i Oslo, som ble «straffanstalt» for kvinner. Det hadde foruten slaveriene og tukthusene fra gammelt av eksistert en rekke små arresthus rundt i landet, for varetektsfengslede og til utholdelse av korte fengselsstraffer. Disse arresthusene ble bekostet av byene og bygdene.
1860 ny Lov om skolen. Det skulle være eget skolelokale i hver krets der det var minst 30 skolepliktige barn. I læreplanen inngikk utvalgte stykker av en lesebok med geografi, naturkunnskap og historie. En skolekommisjon med sognepresten som formann skulle lede skolene i kommunene, og hvert stift fikk sin skoledirektør.
1864 ble Flosta kirke utvidet i både høyden og lengden med Anders Thorbjørnsen som byggmester. Kirken fikk nytt panel innvendig og utvendig og fikk et nygotisk preg. Gammelt inventar ble overmalt eller skiftet ut med nytt.
1869 lov om høyere allmennskoler. Etter tre år i allmueskolen eller en forberedelsesskole kunne elevene gå over til en seksårig middelskole med latinlinje og engelsklinje. Gymnaset var treårig og delt i latingymnas med latin og gresk som hovedfag, og realgymnas med matematikk, naturfag og engelsk som hovedfag. Gammelnorsk ble en obligatorisk del av morsmålet.
1872- 1905 i denne unions-tiden utvidet Oscar II sitt kystforsvar langs Norskekysten. Embedsmenn i området utpekte Øygardsåsen som et av mange gode beliggenheter for en kystvaktpost og kjøpte opp et avgrenset område på åsens høyeste punkt.
1881 lov om skoler for «abnorme» barn. Loven omfattet døve, blinde og åndssvake, og skolene kunne enten være statsskoler eller private eller kommunale skoler med statstilskudd. Loven ble revidert i 1915 og i 1951, og utvidet til å omfatte barn med tale-, lese- og skrivevansker og barn med tilpasningsvansker. Staten hadde plikt til å sørge for det nødvendige antall skoler. Begrepet abnorm ble brukt som en samlebetegnelse for ”de som var utenfor regelen”, i motsetning til normal, de som var ”etter regelen”. Skolene under abnormskoleloven skulle foruten å gi opplæring i vanlige fag, legge stor vekt på praktiske fag og håndverksorientert opplæring fordi elevene skulle lære å arbeide. Elevene i spesialskolene etter abnormskoleloven hadde stort sett ikke tidligere fått skolegang. Det ble hvert aktuelt å tenke på differensiering av elevene i forhold til de ulike skoleslagene. Hvilke elever hørte til i åndssvakeskolene, og hvilke elever hørte til i de vanlige skolenes særundervisning der det fantes? Slik særundervisning var ikke pålagt skolene ved lov, men spesielt i de større byene var det vanlig med slike klasser for de elevene som ikke klarte å følge med i den vanlige undervisningen. Det ble også aktuelt å avgjøre hvem som var ikke-dannelsesdyktige og derfor ikke skulle ha noen opplæring.
1882 kvinner fikk rett til å ta examen artium
1884 kvinner fikk adgang til alle embetseksamener. Innføring av parlamentarismen. Partiene Venstre og Høyre blir stiftet.
1887 Det norsk Arbeiderparti ble stiftet i Arendal
1889 Felles skole for alle samfunnslag, folkeskolen. Folkeskolen ble sjuårig for barn mellom 7 og 14 år og undervisningstiden økt til tolv uker årlig, senere ytterligere utvidet. I byene ble det undervist 18–30 timer per uke 40 uker i året. Hver kommune fikk et skolestyre der folkevalgte sammen med presten og lærernes representant var med. Barna skulle lære å lese både landsmål og riksmål. Etter folkeskoleloven kunne også elever kunne avvises med begrunnelse om åndelig eller legemlig mangel, smittsom sykdom eller slett oppførsel.
1890 seminarene blir åpnet for kvinner. Samtidig ble også en rekke fagskoler åpnet.
1896 Middelskolen ble fireårig og fulgte etter fem års folkeskole eller annen forberedende undervisning. Hovedfagene var norsk, tysk, engelsk og matematikk. Gymnaset ble treårig og hadde språklig-historisk linje og reallinje. Latinlinjen falt bort, men med Stortingets samtykke kunne enkelte skoler inntil videre undervise i latin. Høyere skole ble til en fellesskole for jenter og gutter og egne pikeskoler forsvant utover på 1900-tallet.Elevene kunne velge riksmål eller landsmål som hovedmål, og fra 1907 ble det innført skriftlig prøve også i sidemålet.
1900 Lov om fengselsvesenet og om tvangsarbeid gav regler om fangebehandlingen og innførte blant annet adgang til løslatelse på prøve. Forvaltningen av lokalfengslene ble overtatt av staten mot et årlig bidrag fra fengselsdistriktet.
1902 Flosta skilt ut fra Dypvåg som egen kommune – da med 1 892 innbyggere og i 1919 blir Buøya overført fra Holt til Stokken.
1905 I Nedenes Amt stemte 11 748 menn for unionsbrudd. Kun 6 stemte for å opprettholde unionen. 11 572 kvinner satt sitt navn på underskriftslistene for unionsbrudd. Flosta-lister
1910 Allmenn stemmerett ved kommunevalget.
1912 Konfirmasjon gjort frivillig, og alle straffebestemmelser knyttet til ordningen ble opphevet.
1913 allmenn stemmerett ved stortingsvalget.
1914-1918 første verdenskrig, Valåsen og Øygardsåsen
1918 blir Bratsbergs, Nedenes og Lister og Mandals amt omdøpt til Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylker. Samtidig blir Stavanger amt omdøpt til Rogaland fylke.
1920 De høyere skoler må bygge på sjuårig folkeskole for å få statstilskudd. Det vanlige mønsteret ble da treårig middelskole fulgt av treårig gymnas.
1928 Ved endringer i straffeloven i 1928 ble det innført to nye strafferettslige reaksjoner, forvaring og sikring. Det var meningen at de som ble anbrakt etter disse reaksjonene, skulle settes inn på Oppstad i Rogaland, men en lovendring i 1933 fastsatte at slike domfelte fortrinnsvis skulle anbringes i særskilt anstalt.
1934 Steriliseringslover ble vedtatt i Norge og i de fleste andre land i Europa. Første halvdel av 1900-tallet var preget av et eugenisk syn. Påvirkninger fra Darwins utviklingslære, Mendels arvelover og Morells degenerasjonsteorier hadde bidratt til at synet på de åndssvake ble sykdomsorientert. Perioden var preget av rasehygienisk tenkning og de åndssvake, samt andre, ble sett på som bærere av dårlig genetisk materiale, og en trussel mot samfunnsutviklingen. Samfunnet skulle beskyttes fra dem og det man oppfattet som skadelig, kriminelle eller farlige oppførsel.
1935 Middelskolen ble avløst av en treårig Realskole. De to første årene i realskolen var felles med gymnaset, som normalt fikk et femårig løp med real-, engelsk-, latin- og norrønlinjer, senere også en naturfaglinje.
1938 Det gamle kvinnefengsel i Oslo ble revet i 1938. Det nye kvinnefengsel med 100 plasser, på Ila i Bærum, var ikke ferdig da okkupasjonsmyndighetene la beslag på det, bygde et stort antall brakker i tillegg og benyttet det som Grini fengsel. De kvinnelige innsatte var i 1938 midlertidig anbrakt på Bredtvet, men de nazistiske myndigheter tok også dette i bruk som politisk fengsel. Bredtveit ble 1945–49 brukt til landssvikdømte kvinner. Senere har anstalten igjen vært fengsel og sikringsanstalt for kvinner.
1940-1945 andre verdenskrig, Kalvøsund Festning og Minnesmerket
1948 FNs Menneskerettighetserklæring slår fast at alle har rett til skolegang.
1949 betalingsloven der det offentlige påtok seg det formelle ansvaret for de åndssvake, ved å dekke driftsomkostningene ved forsvarlig pleie, vern og opplæring.
1955 får Flosta sentralskole.
1959 Lovene om folkeskolen ble revidert i 1936, og i 1959 ble det gitt en felles lov om folkeskolen for by og land. I 1959 ble det åpnet adgang for kommunestyret til å vedta niårig enhetsskole, og i 1969 ble niårig obligatorisk grunnskole lovfestet.
Lov og nyorganisering av åndssvakeforsorgen, som innebar en overgang fra en tvungen privat forsorg til en statlig, frivillig og individuell forsorg.
Behovsprøvingen i alderstrygden ble opphevet slik at alle innbyggere fikk rett til alderspensjon fra fylte 70 år.
1960 blir det kommunesammenslutning av Dypvåg, Holt og Tvedestrand.
1961 vedtar Stortinget at Strengereid krets i Holt slås sammen med Stokken, Flosta og A. Moland til Moland kommune. Strengereid krets er : Garta, Strengereid, Kjenes og Sjøverstø. Denne kretsen legges til Flosta. Flosta hadde på dette tidspunktet 1 205 innbyggere.
Uførepensjon ble innført
1964 Realskoler og gymnas ble ved lov tilpasset den nye niårige skolen. Gymnaset ble igjen treårig og bygde på andre klasse i treårig realskole eller på niårig grunnskole.
1965 elektronikk-eventyret begynner; Jan Staubo starter Statronic.
1966 lov om folketrygden (alderstrygden) som innførte tilleggspensjoner, gradert etter tidligere inntekt, oppå den generelle grunnpensjon.
1967 interesseorganisasjonen ”Norsk Forbund For Psykisk Utviklingshemmede ” dannet.
1968 Jerusalemerklæringen som påpekte funksjonshemmedes rettigheter, ble fellesnevneren for all reform innen omsorg.
1970 og utover ble Flosta kirken restaurert. Arkitekt var Hans Olaf Aanensen i samarbeid med Riksantikvaren og leder i menigehetsrådet Sigrid Nilsen. Arbeidet ble utført av byggmester Trygve Knudsen og lokale husmødre (Sigrid Nilsen, Ingrid Ytterdal, Kari Karlsen, Torborg Sørensen og Ingjerd Stiansen). Gammelt inventar kom til heder og verdighet igjen. Vegger og inventar ble møysommelig fargerestaurert, koret ble nok en gang flyttet til nord, og østre korsarm ble gjort om til menighetssal. Kirken ble nyinnviet den 19. august 1977.
Straffen tvangsarbeid for overtredelse av løsgjengerloven bortfalt.
1976.spesialskoleloven fra 1951 opphørte og det ble satt sluttstrek for praksis med et eget lovverk for noen av grunnskolens elever. Ved en lovendring i 1955 var kommunene blitt pålagt å gi hjelpeundervisning til elever med lærevansker og staten refuserte utgiftene. Den nye grunnskoleloven fikk nå en en passus som sa at ”Alle elever har rett til å få opplæring i samsvar med dei evnene og føresetnadene dei har.” Loven gir også utvidet rett til dem som trenger spesialpedagogisk hjelp, foruten rett til undervisning både før og etter skolepliktig alder dersom den enkelte etter sakkyndig vurdering trenger og kan ta i mot opplæring
1988 tilbudet til personer med utviklingshemming ble overført til primærkommunene.
1991 Ansvaret for psykisk utviklingshemmede ble overført til kommunene og sentralinstitusjoner ble nedlagt.
1992 blir Moland, Tromøy, Hisøy, Øyestad og Arendal kommuner slått sammen til Arendal kommunen og har i dag 44 207 innbyggere.
2009 nytt system for opptjening av pensjon med en tettere og mer direkte sammenheng mellom tidligere lønn og pensjon samt innføring av et fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år og prinsippet om levealderjustering.
2017 ble det foretatt en dendrokronologisk undersøkelse i Flosta kirke.
Flosta er nå et delområde i Arendal kommune som favner fortid og har vært et definert område fra 1961 til d.d.
Grunnkretser i Arendal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Arendal kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Kirkesogn: Organisatorisk hørte Flosta til Holt prestegjeld inntil 1812, da det fulgte med over i det nyutskilte Dybvåg prestegjeld. I 1963 ble det bestemt at Flosta med virkning fra 1972 skulle overføres til Austre Moland prestegjeld. Leter du etter slekt, må du også se i bøker fra Holt, Tromøy, Austre – Moland og Dypvåg kirke. Det var vannveiene som var ferdselsårer og bandt oss sammen.
Skolekretser: Hvert grunnkrets hadde i sin tid skolestue. Flosta var imidlertid tidlig ute med sentralskole som rommet alle skolebarna i delområdet Flosta. Moland ungdomsskole ble bygget i 1964 og rommet hele Moland kommunes ungdomstrinn.
FLOSTERØYA
TVERDALSØYA
LANDSIA