Lokale ord og uttrykk


Her kommer en ordliste over lokale ord og uttrykk. Vi tar gjerne imot forslag på verneverdige ord for vår dialekt.

f.eks. Skibbe teila på tåka – betydning: ordne taksteia på yttertaket. I vår dialekt skiller vi nemlig mellom innertak og den ytre tåka/tåga.

Vi har en utgående språkkultur: sjømanssjargong og kystkvinnespråk.

Det gamle skillet på K/G gikk  midt på Flosterøya, selv om en del ord med blød konsonant var jengs i hele området.

Språklig forenkling og utvidet bruk av Du formen ( «ska e komme te du?) var ukjent frem til 1960-åra. Kanskje på våre trakter ført brukt som erting, og/eller en konsekvens av stor innvandringen fra nynorsk-bygdene til fabrikkene og folk la fra seg ordene «Dykk»,»Dykken» og «Dikkon»

ORDLISTE:

A:

abekelig – uvanlig stygt

akkedere – forhandle

alterert- oppspilt

asen – 1: fe. 2:et asen-  en betegnelse på ei lite likt dame.

B:

baske- sjaue

batle – småsloss, snøballkamp

beine – løpe for livet

betle – tigge

bie- vente

brygge – 1: lage øl, 2: bygge seg opp til noe

brøgge – brygge til å gå i land på

byen- Arendal

bære seg-   1: vise seg 2: klage

børte seg- true, morske seg

C:

D:

dalte og dilte – gå etter. ( guttedalt – etterkommer)

dralte- slentre

drasse – trekkes med

drusle- drysse

drobedeise – diger dame

dussemang- sjakk og litt uvel

E:

eke- trekke seg bortover

elte- sjaue

ense- legge merke til

F:

fantaktig- luring, full og påfunn

fikte- streve i høyt tempo

fingle- pusle med noe i hendene

fisle- sladre, angi

fjomp – en uelegant type

fjåse- tulle og tøyse

forstøkt- forbauset

fremfusen – frampå og litt uoppdragent impulsiv

fu- akterspeil, bakende, rompa

fus- først

G:

gjøst- gjør noe med overlegg/på trass

glåpe- glo på

grafse- forsyne seg hensynsløst

gyselig- skremmende ekkelt

gørr….- forstavelse som forsterker et uttrykk

H:

hale- 1: dra. 2: taktikk for å utnytte eller få noe

halse- løpe etter

haue- hode

hauegal- svimmel, hodeverk

hauslig- modig og frempå

haven – hagen

hendig- lagelig

herre ( den herre)- denne gjenstanden her – herre her ( fanger oppmerksomhet på at det er bare denne her)- den                      herre herre her ( altså ingen andre en denne)

hippen- ha lyst på

hærligheten- det var da uvanlig

I:

ilsk. hissig

j:

jekke seg- kyte

jengs – almenn

jeine- dytte/kaste/sku fra siden

jumper – tynn pengenser

jippe pinne – vippe pinne ( lek)

K:

kagge – kaste på stikka ( lek)

kasen- ekkel fyr, gammel gris

killevink- ørefik

kjeime- slå om seg  med armene

klabbe til – 1:dra til en person med passelig styrke. 2: rote ting til/lage vanskeligheter

klåfingra- tendens til å småstjele

knyst- stilt, ikke en lyd

kneken- gjerrig

kjofse- en liten haug med ting, ofte mange løse tråder

krekslig- ekkelt, uspiselig

kyl- 1: kul. 2: å kyle- et målrettet slag mot noen som gir en kul

knabbe- ta for seg litt uoppdragent, småstjele

korka- tungnem, dum oppførsel

L:

lei seg- trist

leisen- melankolsk

leive- la noe stå igjen ( ofte mat igjen på talleken)

lemster – stiv og støl etter fysisk aktivitet

leverhogg- hold/smerter i siden etter f.esk. anstrengelse

lø – legge i stabel

M:

mallerø – alvorlig syk

maroder – utmattet

maule- småspise ( ofte pålegg uten brød og poteter)

mineserlig- forsiktig, pedantisk

molefonken-  misfornøyd, trist

N:

naut- som dumme seg ut

nusselig- nydelig smått

nøde- friste

nøyle – nøkkel

O:

obsternasig- trassig, oppsetsig, hoven

opphausa- overdrevet oppspilt

P:

pek- skøyerstrek

penibelt- noe ualminnelig viktig som haster

platt- flat, kjedelig

plett- tallerken

pikse- gjøre narrestreker

pimpe- smådrikke litt i smug

pjusk- småsyk med behov for omtanke

pjekkert- vest

pønt- 1: pynt, punkt, nes 2: å pønte seg – stelle seg fint til, det som skal til, «prikken over i’en»

Q:

R:

raptus- anfall

rakke til- rote, svine til

rau –  bakende på et dyr eller et mindre pent uttrykk på et menneske du ikke har lyst til å møte igjen

rigge – ta seg ut

rikke- bevege

ronse- huske (leke)

resolvent- besluttsom

røyte- 1: felle hår. 2: lire av seg ubehageligheter

S:

sånter- slikt

sidde- sitte ( å sidde, sidder, sadd, har sodde)

sjakk- å være småsjuk, ute av form

sjepe – gjøre grimaser

sjebbete – uforskammet

slepe- dra

skvadder- slarv

skvadre – plapre om andres persolige ting

snapp- kort, rask

steppe inn – representere for en tid, vikariere

stolpe – gå med høye steg i dyp snø

stomp – brød

svint- raskt

samle seg- fokusere

skjærsatt – være i en vanskelig situasjon, sjakk matt, opprådd,

skværen – torget/veikrysset/møteplassen

skvære opp- møtes for å bli venner/enige

snubbelig- smålig

skrikke – flytte seg litt med motstand

sjesken- lysten på…

sjage – som ei mast som vaier

susle- smårenne ut

suslebøtte- avfallsspann på kjøkkenet

snodig- positiv rar og koselig

seisen- full, godt beruset og sjager

søndelig- sørgelig og ikke til å reparere eller hele

sjeis- går galt

sjuske – 1: unøyaktig,overfladisk, ofte sagt om kvinner/jenter som ikke tok det så nøye (bak fasaden var det så som så)

soffesant – feiende flott ( dame f.eks.)

skibbe – ordne, reparerer, pynte

sødder- 1:avfall. 2:småpenger/skillemynt

spiggent – kulde som river i nesa

snerpe seg- 1: isen legger seg på sjøen

snerpete- selvhøytidelig (gjerne en dame) som kommer med spiss kommentar.

stranda – Tvedestrand

T:

tylle- tømme i seg

teil – takstein

tuste – 1: stelle med småting. 2: småsurrer/distre/»lett demens»

U:

utkrøpen- utspekulert

ulielig- ubehagelig, uutholdelig

ufsen- kald og stakkarslig

usse – 1:smårote, 2: en ubestemmellig haug med noe/ gjerne ei garnkjofse

uviskelig- ubetydelig

V:

veive – fekte med hendene

viggre – ikke ville rikke seg av flekken

veggre- vil ikke, gruer seg, vil ikke skifte mening,

vadre- gå fra forstanden

vaen-  kresen

W:

X:

Y:

Z:

Æ:

Ændall – Arendal

Ø:

øgel- orgel

Å:

ånkli- ordentlig

å’reit – helt i orden

åffer – hvorfor