Strengereid


Strengereid var det eldste knutepunktet. Her var tingstedet og det gamle skibrede. Strengereid skibredet omfattet Gjerstad, Søndeled, Dypvåg, Flosta, Holt, Østre Moland og Tromøy sogn. De to andre skibreder i Nedenes len var Bringsvær og Sand skibreder. Det er gjort funn fra steinalderen på stedet som tyder på eldgammel bosetning.

Navnet ”strengr” er en gammel betegnelse for en elv med sterk strøm (som navnet oppe ved Fiane, og har trolig med beliggenheten mellom tilførsels-elvene fra innlandet å gjøre). Vivesøl og Bjelland hører til. Vivesøl er en meget gammel gård ( Vifilsstel; støl). Gårde ble lagt tilbake i tid delt i to, Øvre (dagens) og nedre Vivesøl (nåværende del av Bjelland). Den opprinnelige Vivesøl var altså en stor gård og sannsynligvis eldre enn land-gårdene. I 1610 står Morten Vivesøl oppført blant ”Krone- og leilendingsbønder”. I 1647 og 1661  beteges øvre Vivesøl som krongods og ; den var ”offisergård”. I 1696 utstedet  kap. Jens Leegård  skjøte til Nils Christofersen på Øvre Vivesøl 1 ½ hud med bøxel.

På Strengereid er Tinghaug, tingstua og tingsteinen bevarte minner.

Stian Strengereid er den første vi kjenner til. Det er usikkert hvem han var sønn av og hvor han kom fra. Han var bosatt på Strengereid som leilending i 1610-20.Han var visst gift 2 ganger, 2. gang med en datter av Jacob Ramlet. Av barna hans kjenner vi tre sønner i første ekteskap og en datter i det andre ekteskapet. I Holtboka nevnes han også som oppsitter i Kilsund i samme tidsrom. Stians 2. kone ble senere gm. Niels Simonsen. I Odelsmanntall 1624 og ordebok 1617: Holt sogn: s. 54. Niels Simondsen Strengerj eier til oedel med sin broder i Schinndsnes i Haldse soegn i Manndalls leenn 1 1/2 h. Pandtet i Hastensund i Troe sogenn som forne Niels allene tilkomer 1 h. Gifftinngs goeds i Strengerej i Arnneuig i Flouster sogenn 1/2 h.  Det kan ellers tilføyes at Niels Strengereid i 1629-30 fikk 3 daler i bot ‘for hand sloug Omund Ramlidt med en Øxehammer’. Den fornærmede her, er Aamund Nielsen Ramlet, sønn til Niels Aamundsen Songe-Færvik. Jf. odelsmanntallet 1624 eide han ’till oedell i Ramblidtt 1 h.’ – samt ‘paa hanns quinndes wegenne i Ramblidtt 1 h’.

Stians og nn Jacobsdatter barn:  a: Oluf Stiansen Langang( 1590-1643) gm. Ingeborg Ellingsdatter Tveite og Joran Ellevsdatter Gjervold, b: Elling Stiansen Ø. Solberg(1592-1665) gm. nn, c: Ljøde Stiansen (1601-1666)gm. Torborg Knudsdatter Brårvik  og d: Åse Stiansdatter gm. Henrik Jensen Tverdal ( 1600-1640) og Christoffer Taraldsen Eikeland (1621-?)  Nn Jacobsdatter og Niels Simonsen barn: e: Ole Nielsen Eikeland(?-1701) gm. Tajer Herlovsdatter, f: Jacob Nielsen Joranstad gm. nn, g: Gunhild Nielsdatter (?-1701) gm. Christoffer Taraldsen Eikeland, h: Torborg Nielsdatter Joranstad gm. Ole, i: Marte Nielsdatter gm. Peder Christensen Øvre Garta, j: Ingrid Nielsdatter gm. Asuld og Søren Olsen Øvre Flosta ( 1648-1711) og k: Åse Nielsdatter gm. Albert Gjerulvsen Bjelland (1626-1670)

I rosstjenestemanntallet 1644 er det to som betaler skatt på Strengereid: Stian Strengereids sønn Ljøde Stiansen og Niels Simonsen Strengereid. Den eneste av dem som skatter av gods i Strengereid, er Ljøde. Frem til 1737 er Niels oppført som krone- og leilendingsbonde, mens Ljøde (fra rundt 1630) er nevnt som husmann. I 1644 skatter Ljøde av 1/2 ksk i Strengereid og 1 gsk i Landbø (Austre Moland). Niels Simonsen skatter da ikke av noe Strengereid-gods, men av 1 h i «Wog i Bamle»

Strengereid skole