Eikeland


g.nr.  73

Eikeland har fra gammelt av tilhørt Holt, heri  medregnet  Sillevik, Skottevik og Knudsvik. I 1882 var det kun Eikeland som ble overført til Flosta herred. Ut fra navet hører Eikeland til gårder som kalles land-gårder og man antar at slike gårder har vært særskilte bruk i den tidlige vikingtid. Navnet tyder på at her var det en betydelig eikeskog og trolig en svært betydelig gård som også gav navnet til fjorden. Mellom lille og store Eikelandshei ( 106 m) er det ei hule som folk søkte tilflukt i i krigstider. Det er også gjort steinalderfunn som bekrefter  boplass.

Labakke er stedet hvor tømmeret ble stablet og lastet for utskiping. På 1400-tallet ble tømmeret behandlet av bjekehuggere dersom det ikke ble levert som rundlast. Etter at sagbladene kom på 1500-tallet ble det trolig rigget håndsagstlling  der to mann skar tømmeret for bl.a. skipsbygging. I Tussebukilen ble det bygd flere skuter allerede fra  1600-tallet.

Eikeland var helgård på 4 huder skyld. I 1610 var Christofer Rommundsen og Walter Lambertsen selveiere og hadde 2 huder hver. Da Sillevik, Skottevik og Knutvik med Holmen ble skilt ut som egne gårder i 1668, ble skyldverdien satt ned  til 2 huder.

Tollstasjonen ble lagt til Knutsvik under Eikeland i 1650. Tollerne skulle da ha tilhold både på Knutsvik og over på Saltnestangen i Oksefjorden ( Kjeld Tønnesen: «Tollvesentet på Agderkysten») I 1750 ble tollstasjonen flyttet  til Bota på Tverdalsøya og deretter til Kalvøya på Flosterøya.

Fortegnelse over skuter registret fra Flougstad i 1660: Egeland skude, 4 læster,skipper Harald Egeland.