Lokale sanger


Noen sanger fra historielags sanghefte.

 

Flostasang.

Denne sangen ble skrevet til landsregattaen i Kilsund i 1954 som Flosta Motorbåtforening sto som arrangør av. Sangen  sto på en av de første sidene i programmet  og var en velkomsthilsen  til deltakerne og publikum fra fjern og nær.

Mel: Hjem, kjære hjem/ Home on the range

Tekst :Jørgen Gjermundsen Gjerdalen

1.

Vær velkommen til Flosta som ligger så skjønt,

ut ved havet ved Sørlandets  kyst.

Fra dens enger og skoger det lyser i grønt,

mens havet slår skum om dens bryst.

Refr.:

Her, her er vårt hjem

iblant heier og fjordenes slyng.

Ja, det er som en drøm idet solen går ned

og farger den blomstrende lyng.

2.

Du i andakt vil se på den yndige prakt,

helst når månen strør sølv over hav.

Ja, det er som en fe i sin skinnende drakt

har tryllet den frem med sin stav.

Refr.:

3.

I blant knatter og holmer og skummende skjær,

i blant måker og tjerner og tjeld.

og i den blånende skygge i solflatens skjær

vil du minnes vært Flosta ved kveld.

Refr.:

FLOSTA

Mel.: Når lysene tennes der hjemme.

1.

Ei med kneisende tårn eller tinder

er du bygget vår elskede bygd.

Nei, med hvitmalte hus og med minner,

og de grånende holmer til ly.

Under skogkledde åser og heier

og med fjorder og skjærgård iring

ligger bygden vi elsker og eier,

og som minner vil kretse omkring.

2.

Hver en vei hver en sti er et minne,

en erindring hver holme, hvert skjær.

Hvert et tre og hver knaus du kan finne

rommer minner om deg vi har kjær.

Du er bygden vi aldri kan glemme,

du er minnet som aldri forgår.

Kun i Flosta er Flostafolk hjemme,

du er bygden som best oss forstår.

3.

Engang seilte de stolteste skuter,

til de fjerneste egner på jord,

og man vinket  fra heier og nuter

til de kjære som var med ombord.

Det var seilenes  eventyrdage

og vår fødebygds stolthet og ry.

Nå er minnet derom kun tilbake

i vår kjære og elskede bygd.

4.

Lengst mot hav ble  vår fødested bygget,

her var  hytter og hus, våre hjem.

Her vår barndom av kjære ble bygget

derfor ærer og elsker vi dem.

Og den gamle ærverdige kirke,

som har stått her i hundrer av  år,

og velsignet vår bygd og vårt virke,

vil vi minnes mens årene går.

5.

Gud velsigne vår bygd utved sjøen.

Lys din fred over liten og stor,

inn i landet og ytterst  mot øen,

der hvor Flostafolk bygger og bor.

Sign hvert tre og hver busk oppi heien,

signe havet og holmer og skjær.

Signe blomsten i haven, på veien,

signe bygden og alt som er her.

Visa om tobakksnøden  på Narestø under verdenskrigen 1914-1918.

Mel.: Ned på Youngstorvets basar.

1.

E det alvor, e det så

at mi nekstes skal et skrå,

siden forbudet e blitt en slig fadese.

Ja, e tviler ikkje på at dei vil forsøge nå

å ta bussen som mi pleier ha i fjeset.

2.

Først så gikk e inn te Lars

og spørte: Hær du ne tebærs

uda tobakken ifra gamle dage?

Men han svarte me som så: E kan ikkje få et skrå,

nesten stomp,  fær,  e luksus for min mage.

3.

Og så gikk e opp ein tram,

det var te Thranes kjøbemann,

og han stod der bagom disken så aleine.

Og e spørte: Hær du skrå? Men han sa bare: Nei, hå-hå!

e hæ’kje meir enn e må ha det gansk’ aleine.

4.

Anton også brukte skrå,

men han e visst slutta nå,

og så hær mi dei andre to i stua:

Det e Theodor og Tor, den eien liden, den andre stor,

men begge to spøtter sikkert over grua.

5.

Se nå Alfred, Ingeborgs mann,

uden skrå ei leve kan,

derfor han avsted til Thane kjøbann iler.

Kristian også tugger skrå, derfor passer han på nå,

og ein bitte liden bidde dei så deler.

6.

Thorvald Dahl e nokså rar,

tobakksrull han alltid har, som han går omkring

og vimser  med for andre.

Men hvis du spør han om et skrå,

han svarer bare: Yes, you know,

denne tobakken er dessverre ei for andre.

7.

Oppå Flosta bur ein mann,

Peder Lindrup heider han,

han ein tobakksplantasje ville lave.

Og så anla han et bed, men det vist mod loven stred,

for det opptok nesten heile Nillas have.

8.

Ud te Anders kom e au,

å jei a me for ei nau!

Har e nå alle dei slavs plaver nå for tia.

Før så konne e få et skrå, men hå kan e vel få nå?

Tobakksplanten vil ju ikkje gro på heia!

9.

Tenk, så va’ det her ein da’

at Tarald kom te me og sa:

Det e dårlig med tobakk nå for tia,

men et skrå, det skal du få,

om du bære passer på

når e kommer hen og henter «Sjøfærtstia».

10.

Her er mange, mange fleir,

(men nå orker e’kje meir)

som Anders Torp og Hendrik,

Niemann, skoll’e meine!

Ja, kanskje Langtveit også må

her på denne lista stå,

for han bruger visst å tugge litt aleine.

11.

Malli, du må onnskjølle me

at e nesten glømte de,

du som reiste med Amundsen te Polen.

Du ga skjølla på et skrå som du ikkje konne få,

og så reiste du fra oss og sommersolen.

TE BYEN ME «FLOSTA»

( ukjent melodi)

1.

E skolle gaa til by’n en da

Det e sletts ikkje saa enkelt som du tror.

Saa du vett at e va ganske gld

naar e først var kommen godt og vel ombord.

Det e fullt, det e fullt,

det e fullt paa Flosta naa

og i røygelugar’n

va der kvinnfolk og barn

saa der fikk e bare lov aa ta en skraa.

Saa to e me en tur på dekk

for aa prøve aa faa piba mi i brann

men der sto taaga som ein vegg

saa mi bare sto aa glante etter land.

Det v graatt, det va graatt,

aa mi vendte nesahen

daa mi komi Tromøysundet

va mi først oppaa ei grunne

men mi skrudde Flosta klar av den igjen.

Saa satte e me i det smale trinn

paa den trappa som gaar ned der akterud.

Saa rant det vann paa hatten min

og min frakk, ja den ble  ganske bløyda ud.

Du blir blaud, du blir blaud,

du blir blaud paa Flosta naa,

saa hvis du vil inn til byen

maa du ta med paraplyen

eller ogsaa faar du se om du kan gaa.

Og saa kom Jensen ganske blid

og e kjente slig en frysning i min kropp

for saa tar han frem den boga si

og saa seier han at prisene gaar opp.

Det er dyrt, det er dyrt,

det er dyrt på Flosta naa

saa  hvis du har lide penger

kan du ikke reise lenger

for hver dag saa blir de prisene lagt paa.

Men nå som turen e forbi

e e glad at e kom godt og vel igjen

for naa vett e det – ja, du slette tid –

for naa vett e aa remissene går hen.

Det er dyrt, det er dyrt,

det er dyrt, for i Tvedestrand ja,

der driver de aa bøgger

stadig vekk paa nye brøgger

for den «Flosta» den gaar steddi hal paa land.