Kjære medlemmer av Flosta historielag.
Godt nytt år!
Vel, det har jo ikke startet så bra, men vi får gjøre det beste utav det.
Håper dere hadde en god julefeiring, eller koste dere innomhus med godt lesestoff og gode opplevelser både innabords og uttabords. Kanskje noen av dere tok ideen med «Utebrett» og hold et lite haveselskap? Eller kanskje forsøkte en av Anna Salvesens oppskrifter til jul? For dem som ikke fikk boka om Møkkalasset til jul, eller før, så kan vi fortelle at 2.opplag av boka er solgt ut, de siste eksemplarene ligger på Matkroken. Vi gleder oss også over at det nå snart blir lys i fyret og at «Møkkalassets venner» tar ansvar for vedlikehold av Kvaknes-lykta som slokkes i den forbindelse.
Desember måned var på våre kanter rent ufyselig, regn, regn og atter regn. Det var så det nesten gikk sopp og mose i skoa. Snakker om vær, vi har lagt til noen lokale væruttrykk i ordlista under Forum på vår hjemmeside (flostahistorielag.no). I tidligere tider spådde en i værtegn og beskrev mer finslig det man så og hadde erfaring på betydningen av. Nå til dags er man mer passive, sidder og venter på det været som er spådd, og ofte utifra et råd som er litt i det grøvste laget slik at spåmennene ikke løper noe større ansvar. Kanskje vi skulle aktivere litt kunnskap om værforhold slik at vi kunne utnytte tiden litt bedre.
Som pensjonist har jeg fått litt bedre tid til mine bier og det er interessant å følge mer med i naturen luner. For de fleste av oss er det jo godt å ferdes i naturen, puste inn frisk luft og hente inn styrke til kroppen, og inntrykk til hjernen. Når man også får litt lokalkunnskap å fundere over forandrer landskapet på en måte karakter, man ser spor, stedfester hendelse og inspirere seg selv og andre. Det er godt å få nye inntrykk, ikke bare av naturen, men også sammen i naturen. Vi kan treffe andre på avstand og f.es. dele en opplevelse. For dem som bor i Osloområdet, omegn eller skal en tur dit, anbefales å oppsøke «Roseslottet» der vi kan gjenkjenne historien i bilder. Det er litt kipt å tenke over hva vi ikke får gjort, så kanskje det også av helsemessige grunner er lurt å tenke over hva vi kan få gjort og hva vi kan pusle med. Nevner også at Kuben museum og arkiv har tilbud som er tilrettelagt, samt at flere nå legger ut informasjon på nett.
Her kommer så litt informasjon fra styret i Flosta historielag:
Styresaker:
1: Hva med møtevirksomhet og arrangementer?
Vi har drøfte hvordan vi kan holde styremøter – og når vi ser for oss å holde årsmøte og på hvilken måte.
Her har vi kommet frem til at vi foreløpig holder styremøtene digitalt, har maildrøftinger og telefonkontakt, samt orienterer medlemmene.
Årsmøtet skyves til det er tilrådelig å holde et ordinært møte. Vi håpet på en gang etter påske og at den verste smittebølge da var over og utsatte grupper vaksinert, men nå er det litt uvisst.
2: Kommunen har bedt om en uttalelse vedr. behov for nytt navn i Kilsundskogen. Det blir endring av navn på Fullriggerveien fra bommen, ned til Tverdalsøyveien, slik at utrykning ikke hindres av denne bommen. Navneforslag er «Galeasveien».
Flosta historielag ser at et slikt navn vil passe godt inn i rekken av navn på skutetyper vi allerede har i Kilsundskogen («Fullriggerveien», «Skonnertveien», «Briggveien», «Barkveien» og «Korvett veien».)
Det er selvfølgelig litt styr med navneendring, men her er det jo forståelige grunner for dette. Det er imidlertid viktig for folk at bommen blir tegnet inn på kart, så beboerne slipper usikkerhet og at utrykningskjøretøyer av den grunn ikke blir hindret i å komme raskt frem.
Flosta historielag drøftet navneforslaget innad i styret, samt tok kontakt med medlemmer av historielaget som har bodd i Kilsundskogen fra byggefeltet ble opprettet, personer i det aktuelle området, samt ulike yrkesgrupper bl.a. barneskolelærere. I tillegg er det tatt kontakt med leder av Velet.
Historielaget kan da si at det ikke er problemer med navneforslaget. De aller fleste synes forslaget er godt.
Noen få er ikke kjent med navnebetydningen og uttalen, synes det lyder fremmed. Ordet galeas har fransk opprinnelse, i likhet med f.eks. paraply, men er ikke så kjent.
En fullrigger er kanskje mer staslig, med tre master, eller flere. Galeas er en mindre seilskute med to master beregnet for kystfart. Det kan kanskje være vanskelig å skille ut en galeas fra andre fartøytyper, spesielt med bruk av ulike betegnelser som jaktegaleas, sluppegaleas og jektegaleas, som betyr fartøyer med jakt-, slupp- og jekteskrog, men med to master. Det som kjennetegner en galeas er nemlig at den akterste masten som alltid var mindre enn den forre.
«Galeasveien», vil også føye seg fint inn i rekken av skutetyper fra Flosta sogns storhetstid og det er supert av dette navnet fortsatt er ledig. En Galeas som overgang til en Fullrigger er også fint. Den siste skuta vi hadde her var fullriggeren «Sørlandet» ankret i Kilsund ved fabrikken på Holmen for rekreasjon og representasjon. Flosta sogn har imidlertid hatt de fleste skutetyper, bl.a. flere galeaser. Det som er litt artig at hvis vi tar et lokalhistorisk tilbakeblikk så kjenner vi til den siste galeasen. Denne skuta bar navnet «Enigheden», en skute Lars Eriksen Kilsund eide til sin død i 1775.
Lars var i direkte linje etterkommer av Hans Larsen som i 1660’årene eide 1 ksk i Bø Ytre, men brukte også 7 ksk i gården (da trolig medregnet Kilsundskogen). Sønnen Lars Hansen fikk i 1696 bygd skuta «St. Anna» på 18 lester, som i 1700 var eiet av hans enke Ingeborg og seilte med jernmalm fra Neskilen til Skien. Ved skiftet etter Ingeborg i 1707 ble parten verdsatt til 400 Riksdaler.
Deres sønn igjen, Erik Larsen Kilsund (1695-1759) var i 1737 aktiv i et opprør rettet mot borgerne i Arendal. 93 innbyggere i Nedenes mente de ble hindret i gamle handelsrettigheter. Erik var seilskuteskipper og ønsket å handle direkte fra skutene, slik det var vanlig etter gamle Nedenesrettigheter. Eirik og hans familie bodde på dagens bnr. 7 hvor det den gang var en bedding (trolig «Ytterstrand»)
Erik Larsen hadde ved sin død skuta «Grethe Marie», på 9 lester, oppkalt etter en av hans døtre. Hans sønn Lars Eriksen Kilsund (1736-1775) blir gm. enken Maren Nilsdatter som hadde en datter fra første ekteskap, men Lars og Maren fikk, etter som vi foreløpig vet, ikke barn sammen. Lars eide altså part i galeasen «Enigheden», som ved hans død var taksert til 75 Riksdaler (skifte 1775)
3: Bokprosjektene og formidling av lokalhistorie:
Temabok I: Butikker og tilhørende tjenester (lokalbåter, post og telegraf).
Hver bygd med kontaktperson jobber videre med å samle og skrive ned informasjon, samt scanne bilder. Samtaler om butikker og utveksling av bilder er en aktivitet som kan hjelpe oss i å lage en fin bok. Etter som jeg forstår pågår arbeidet for fullt og jeg kan nevne at Marit Wenche Olsen og Jørgen Sørensen allerede er ferdig med sitt arbeid for Vatnebu, Borås og Eikeland.
Vi vil også gjerne ha navn på de som sto i butikker, som var hjelpere og visergutter, derved får vi litt selvopplevde historier som gjør det morsomt å lese. Sigbjørn Halvorsen har f.eks. skrevet litt om sin tid som visergutt, skulle gjerne hatt litt nyere tid også – bidrag ønskes gjerne..
Sven Gj. Gjeruldsen er prosjektansvarlig og er nå i prosess med å se hva vi trenger av ekspertise til å kvalitetssikre og sy sammen stoffet.
Krigshistorisk løype og Temabok II: Krigshistorie i Flosta.
Som tidligere nevnt jobber vi nå med å få etablert en «Krigshistorisk løype», mellom kulturminnene Valåsen, Øygardsåsen og Festningen i den tidligere omtalte «offisersgården Brårvik» jfr. Bygdebøkene.
Det er stor interesse for dette og innspill fra personer som ser at dette er glimrende mtp unik historie med tilhørende «krigshistorisk løype» som en tidslinje i terrenget. Sv. GJ er også villig til å fortsette som prosjektleder for temabok, om det blir aktuelt.
Innspill og rapport til «Kyststien» er levert kommunen innen fristen, også med forslag om å koble på «Krigshistorisk Løype», «Tverdalsøya rundt» og «Vindkollvika rundt» (jfr. innspill fra årsmøtet)
Stat og kommune er nå i full gang med klargjøring av «Kyststien». Hisøya er ferdig og det jobbes videre østover. Representant fra Arendal kommune i «Friluft sør» har vært i kontakt med oss ang. trasevalg. Det legges opp til å bruke gamle kjerreveier, gårdsveier og kirkeveier, samt stier på yttersiden av Flosterøya inntegnet på de gamle orienteringskartene av idrettslaget og Moland kommune. Vedkommende var også interessert i de andre løypene, – som det ble berettet om. I tillegg snakket vi om Vestre Kvaknes, et areal som kommunen eier til friluftsformål og adkomsten dit som ble ordnet ved salget til Moland kommune i sin tid.
Videre kan jeg fortelle at Flosta historielag, ble invitert til en samling før jul på Borøya ang. stier. Det ble et oppklaringsmøte vedr. Kyststi, Bygdeveier, Stier og ansvarsforhold, der en dyktig repr. fra Tvedestrand kommune var tilstede. Tvedestrand kommune forbereder også arbeidet med «Kyststien» med sine tilstøtende gårdsveier.
Aktuelt – Siste nytt:
A: Øygardsåsen – vedlegg
Sluttforhandlingen med Arendal kommune er ferdig. Kommunen tar ansvar for bygninger og installasjoner på Øygardsåsen. Avtalen mellom kommunen og historielaget legges ved, samt avtalen med «Øygardsåsens venner» legges ved.
Byggesøknad på flyobservasjonstårnet er godkjent og arbeidene starter opp til våren.
B: Kyststien og «Krigshistorisk løype»
Onsdag 27.01. var repr. fra historielagets ad hock gruppe som har med stiene å gjøre (Torstein Olsen, Erling Steen og Ingebjørg G. Ytterdal)», men som også representerer Arendal eiendom, Agder Turistforening og Flosta historielag, samlet med «Friluftsliv sør» for å se på nettverket av stier og valg av hovedsti med tilknyttede stier. Kommunen gjør nå avtaler og det søkes om midler til riktig merking.
C: Et samarbeidsprosjekt og utgangspunkt for «Krigshistorisk løype»?
I: Leder av «Møkkalassets venner» kontaktet oss, da de overtar ansvar for vedlikehold av Kvakneslykta. Han var interessert i veien/stien dit. Stien slik jeg kjenner den går mellom husene i nedre Gjerdalen. Vi ble da informert om da kommunestyret i Moland kommunen ervervet Kvaknes, ble også den gamle adkomst/losveien fra Kvine påpekt. Det er sendt mail til kommunen som vil finne frem papirer om dette.
II: Leder av Møkkalasset venner» kontaktet meg også om noe annet, som jeg synes er spennende og gjerne vil ha noen synspunkt fra dere, mtp. sak til Årsmøtet.
Saken:
Fyrvesenet er i gang med restaurering av Møkkalasset fyr. Opprinnelig tenkte «Møkkalassets venner» at man kunne ha adkomst til fyret for allmenheten, men Møkkalasset blir et operativt fyr igjen for innseiling til regionhavnen «Arendal havn» – samt at det er for risikabelt å ha et slikt åpent tilbud mtp. adkomsten til fyret.
Leder Hans Olav Sørensen har derfor tenkt på om «Flosta historielag» og «Møkkalassets venner» kunne få til et samarbeid om en brakke (eller to) på en grunnmur oppe på Festningen. Både for han og meg, var det særdeles viktig at bygningene var tidsriktige utformet, følger spilleregler, har kommunen og departementet på vår side, ikke setter i gang arbeid før alt er klarert og at dette er statens/kommunen eiendom. Vi fabulerte på mulighetene: Et åpent utstillingsrom der «Møkkalassets venner» har gjenstander og historikk på fyret, samt viser skjærgården og Målens historie – o-a. Dessuten ønsker vi å vise vår sjøfart og krigshistorie ved å gi informasjon om; Vedene på Skinnfellen og Hvalåsen, Innseilingen til slaget i Lyngør og bruk av Klaffetelegrafen på Valåsen, Observasjonsposten på Øygardsåsen, og dette anlegget fra sist verdenskrig, innseilingen til Neskilen og informasjon om sabotasjeaksjonen på fabrikkene samt skuter og seilende under 1. og 2. verdenskrig med minneparken på Flosta. Historielaget og Sjømannsforeningen i Flosta (v/ bl.a. Christofferesen og Gladstad) har gjort et unikt innsamlingsarbeid om skuter og sjøfolk. Vi så for oss en til to brakker på murene bak hovedbukersen, bygde opp i den stil og med den farge de hadde. Utvendig mot veien vil det ikke være vinduer, men informasjonstavler. Innvendig ser vi for oss et utstillingsrom og et godt isolert lagerrom for Flosta historielags boklager o.l. Det går en grøft opp langs veien for legging av strøm og vann, men det er ikke tenkt oppholdsrom, men at vi sammen kunne holde åpent 1 gang i uken som sommeren og 1 gang i mnd om vinteren.
Jeg tror dette kan bli et veldig godt samarbeidsprosjekt (Flostahistorielag, Møkalassets venner og Sjømannsforeningen) for Flosta sogn. Vi har vært i kontakt med kommunen som er villig til å se på dette og vi skal ha et forhåndmøte for å klargjøre mulighetene. Flosta historielag har drøftet dette i styret og synes det er en god ide, men som ikke må forhindre arbeidet med bøker og informasjonsformidling. Vi har dårlig økonomi for å finansiere dette da vårt bokfond er bundet opp for utgivelse av bøker, hefter og informasjon. Men det er nye tider og vi har løpende store utgifter i leie av boklager i Tvedestrand.
Her ser jeg for meg et samarbeid mellom Flosta historielag, Sjømansforeningen og Møkkalassets venner. Hva synes dere?
Hilsen Ingebjørg G. Ytterdal – leder