Sensommerbrev


 

Håper dere har hatt en god sommer til tross for begrensningene som Corona- tiltakene har satt. Aktivitetene i de fleste foreninger er satt på vent, men noen aktiviteter blir byttet ut med andre gjøremål. Her kommer litt informasjon fra oss.

 

Medlemskap, hjemmeside og adresser.

Vi takker for oppdateringer av medlemslistene med mail slik at vi får informasjonen lettere ut til dere.

De som ønsker å bli medlem kan også sende en melding på vår adresse: post@flostahistorielag.no

Husk å sjekke hjemmesiden ( flostahistorielag.no ) for informasjon, bl.a. Forum der vi har noen etterlysninger.

Vi skriver også korte meldinger på facebook-siden vår.

 

Krigshistorisk løype.

Når det gjelder «Krigshistorisk løype» så var styret i historielaget og årsmøtet positiv til tiltaket og de fleste punktene i forslaget fra ad hoc- gruppen, men mente at kommunen burde ta et generelt ansvar og bygningsansvar på Øygardsåsen. Flosta historielag og andre har jobbet videre med dette og de øvrige punkter.

På forsommeren var det befaring med ledelsen i kulturetaten. Årsmøtevedtaket ble her tydelig formidlet. Det var også sendt mail om dette tidligere.

Flosta historielag fikk så 07.07. mail fra enhetsleder for kultur Linda Sætra. Hun og bygartner Jann Bernard Nilsen hadde i et møte blant annet tatt opp «flyobservasjonstårnet». De ser at dette er et veldig positivt tiltak og at det er lite som skal til for å komme i gang med bygging. De tilbyr derfor at de kan skrive under som ansvarlig byggherre slik at vi kommer videre. Det må imidlertid inngås en avtale om tilsyn og vedlikehold, og de foreslår at historielaget tar en rolle her slik at det er en forening som er avtalepart. Deres spørsmål er om historielaget kunne ta dette opp til vurdering i et styremøte. De kan bidra med å utarbeide en avtale sammen med Arendal eiendom, som kan brukes som underlag for saken når den skal diskuteres av styret.

Den 17.08. var det drøftinger i ad hoc- utvalget og forslag til praktisk ordning med tilsyn og vedlikehold med dugnadsgjengen på Øygardsåsen. Det ble enighet om ansvarsfordeling.

I styremøtet 18.08. stilte vi oss positive og ser at en avtaler nå er mer i tråd med historielagets årsmøtevedtak, slik at vi kan underskrive en avtale med Arendal kommune. «Øygardsåsens venner» er nå en samarbeidende gruppe under historielaget, og vi har fått til en praktisk ansvarsfordeling. Avtale om dette er godkjent i styremøtet og vi går da videre i arbeid med en ny avtale med Arendal kommune.

«Øygardsåsens venner har hentet beskrivelse og tegninger over Øygardsåsen fra Riksarkivet og Tegneservice v/Gunnar Kåre Salvesen har tegnet fly-observasjonstårnet. Når det gjelder Valåsen, Øygardsåsen og Festningen, så får vi frem mer og mer historie, som kan settes sammen i en senere temabok om Krigshistorien i Flosta sogn og skolekrets.

Arrangementer:

Flere historielag i Arendal hadde planer for markering av frigjøringen, men mye måtte endres eller avlyses.  Det er nå tatt et initiativ av Arendal historielag for en felles artikkel som blir trykket i alles årsskrift. Flosta historielag vil fremover ha fokus på temahefter, så derfor sender vi denne artikkelen sammen med dette sensommerbrevet – se «Fredsmarkering» til slutt i brevet. Når det gjelder «krigshistoriske løype» blir det befaring og prøvemerking av trase med Arendal eiendom, Turistforeningen og Friluftsrådet sør. Dette er et arbeid som skjer i tilknytning til «Kyststien».

1.09. «Krigshistorisk løype» i regi av Turistforeningen. Oppmøte på festningen (kl.10:30) med kort informasjon, så til Valåsen og kort informasjon der, så på Øygardsåsen der man har en lengre pause med medbrakt mat, får høre om å stedets historikk og det arbeidet som er lagt ned for å rydde et kulturminne, – før turen går tilbake til utgangspunktet.

05.09. «Krigshistorisk løype» i regi av Flosta historielag og Arendal kommune. Oppmøte på festningen kl. 12.00. (Coronatiltak: oppgi mobilnr. for event smittesporing) og samme program. Løypen vil følge de gamlekjerreveiene, som også var skolevei, mellom bygdene; Kalvesund, Brårvik, Sundet, Svartnesbo og Øygarden.

 

Bygdebøker.

Bygdebok III første temabok, har fått prosjektleder, komite og områdeansvarlige. Prosjektleder/leder for bokkomitéen er Sven Gj. Gjeruldsen, som vi kjenner som prosjektleder for boken om «Ytre Møkkalasset fyr». Sammen med seg har han leder av historielaget og boklageransvarlig Bjørn Otto Martinsen. Kassereren vår Olav Brottveit holder orden på økonomien. Vi har som mål at første temabok bør kunne komme ut før jul i 2022.

Områdeansvarlige er:

Tverdalsøy: Stian Aaby

Brårvik og Kilsund: Bjørn Otto Martinsen og Inger Tapio Hartvigsen

Narestø og Dal: Eirik Knudsen

Arnevik: Olav Brottveit

Vatnebu, Borås og Eikeland: Marit Wenche Olsen og Jørgen Sørensen

Joranstad, Kjenes og Sjøverstø: Gjermund O. Bjørndal

Strengereid med Løvøya og Garta: Ingebjørg Ytterdal.

 

Bygdebok 1 omhandlet sjøfart, mens denne temaboken vil omhandle dagliglivet for familiene her hjemme med fokus på: Butikker, først og fremst landhandel og event. tilstøtende varer og tjenester. Trolig om bestilling og levering av varer – > telegraf, post og transport (anløpsbrygger og rutebiler). Vi må få frem informasjon, historiene, bilder og de ansatte, ikke bare hus og eiere som vi har god omtale av i Bygdebok II.

Det er opprettet kontakt med journalist og forfatter Gunder Christophersen som har laget boka «Blanda drops for to øre – historiske landhandlere på Borøya, Sandøya, Askerøya og Lyngør.»» Han hadde allerede på eget initiativ, begynt å samle informasjon om landhandlere i Flosta. I tillegg må vi nok innhente noe konsulenttjeneste. Men først og fremst blir det et stort dugnadsarbeid. Sigbjørn Halvorsen har gitt oss et eksemplar av «Boka mi» og to hefter som bl. a inneholder informasjon om butikkene. Ingrid Ytterdals arbeid er også tatt vare på. Dessuten må vi selv pløye bøker og årsskrift vi selv har gitt ut, samt avisartikler.

Pga. coronaviruset må vi jobbe ganske selvstendig i gruppene for hvert område der vi tar i bruk telefon, felles dokumenter og sosiale medier. Områdeansvarlige har også tilgang på fellesdokumenter som legges ut etter hvert fra bokkomiteen. Alle kan ta kontakt på historielagets mail, på facebook, eller direkte til en områdeansvarlig om du har informasjon, bilde eller annet av interesse.

Vi får gjøre så godt vi kan, passe på hverandre og holde humøret oppe. Så får vi håpe at Coronan gir seg etter hvert, slik at vi kan møtes ansikt til ansikt, hilse på hverandre, diskutere, klemmes, eller ta en dans, en utflukt eller en spasertur med en ny, eller gammel venn.

 

 

Mvh.

 

Ingebjørg Gautestad Ytterdal – leder i Flosta historielag

 

 

Fredsmarkeringene (siste versjon)

 

Flere historielag i Arendal står for markeringer av frigjøringa, og minnes dem som gav sitt liv; sjøfolk, soldater og motstandsfolk. På tross av koronatiltakene ble markeringen av at det var 75 år siden freden gjennomført flere steder.

Representanter for flere av Arendals mange historielag vil her understreke hva krigen i Norge gjaldt, hva vi kjempet mot og hva vi vant.

 

Tysklands mål med krigen

Angrepet på Norge var et ledd i Nazi-Tysklands militære erobring av Europa. Den tyske militære ledelsen ville ha kontroll over havområdene utenfor Norge.

Nazi-Tyskland ville lage en «Festung Norwegen» for å sikre denne kontrollen.

Også i Agder og Rogaland ble flyplasser, marinebaser og kystfort utbygd. Tyske kanoner sto tett på Flosta, Tromøy og Hisøy. På Grand hotell i Arendal var hovedkvarteret for bl. a. Wehrmachts 214. infanteridivisjon plassert.

Okkupantene tok for seg av fisk og jordbruksprodukter til sine 300-400 000 soldater. Bønder rundt Arendal fikk krav om å levere både kjøtt, ved og poteter til «vernemakten». Norge ble, som en del av det stortyske økonomiske systemet, plyndret for ressurser. Både rå-aluminium og silisiumkarbid fra Eydehavn var krigsviktige for tyskerne. Derfor ble Eydehavn sabotert av tre mann fra kompani Linge og hjulpet i sikkerhet av Milorg i Stokken og i Austre Moland.

Men det nasjonalsosialistiske siktemålet var bredere enn en ren okkupasjon: Norge skulle nazifiseres. Partiet Nasjonal Samling (NS) med sin leder Vidkun Quisling, hadde før angrepet utstrakt kontakt med Hitler og hans nærmeste medarbeidere. NS ble det eneste tillatte partiet, og etter hvert som de fikk relativt mange medlemmer, tillot Hitler at NS dannet regjering. NS ville omforme Norge til en førerstat etter modell av Nazi-Tyskland.

Allerede fra januar 1941 ble herredsstyrene erstattet av de nazistiske herredsting, utnevnt av fylkesmenn fra NS. Den tyske rikskommissar Terboven innsatte 1. februar 1942 Quisling som ministerpresident (statsminister). Nazifiseringen fortsatte, men også i Arendalsområdet møtte den sterk motstand både fra lærere og prester, fra idretten og hele det frivillige organisasjonslivet. Dessuten fra yrkesorganisasjonene. Den militære og sivile motstanden vokste. I Arendalsområdet ble Milorg-grupper organisert tidlig. NS tvangsutskrev ungdom til arbeidstjeneste og vervet noe under 5 000 soldater til den spesielle SS-hæren, 150 av dem fra Agder. NS opprettet «Statspolitiet» etter mønster fra tysk politi, og de utnevnte dommere som støttet NS-lovene. Ved politiet i Arendal var det både NS-lojale og motstandere. Motstanderne ble arrestert og flere av dem omkom i fangenskap.

Lensmenn ble avsatt og  byttet ut med NS-lojale.

Den politiske, militære og sivile motstanden vokste. Et betydelig antall måtte betale en høy pris for sin motstand mot okkupasjonen og mot Nasjonal Samling. Mer enn  3 000 motstandsfolk var innom Arkivet i Kristiansand til forhør, mange ble der torturert av Gestapo. Milorg i Agder under ledelse av major Laudal ble rullet opp, og med det brøt flere Milorg-avdelinger i Arendalsområdet sammen. Flere av deltakerne ble henrettet og enda flere sendt til fangeleirer. Av de 14 fra Arendalsområdet som ble sendt til dødsleiren Natzweiler, vendte bare to tilbake, Nils William Watne og Nils Onsrud.

Alle norske handelsskip i utenriksflåten seilte i alliert tjeneste. Slik sett kom norske sjøfolk med i krigen for de allierte fra første dag på alle hav. Norges tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen skrev for syv år siden at «de som seilte på norske handelsskip under andre verdenskrig, regnes som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier over Tyskland».

Minnebautaene over de falne på Tromøya, Flosta og Hisøy, i Arendal, Austre Moland, Stokken og Øyestad viser at mange sjøfolk fra vårt distrikt ofret livet for vår frihet.

 

Hva var det egentlig som traff oss?

For å si med professor i historie, leder ved Institutt for forsvarsstudier Sven G. Holtsmark og leder for Norges Hjemmefrontmuseum Lars Rowe i Aftenpostens kronikk  9. april 2020: «Norge ble rammet av et totalitært og hatefullt prosjekt med et budskap om germanske overmennesker og grupper av undermennesker. Det var dette som ble beseiret på slettene i Sovjetunionen. Som alle andre okkuperte land, ble Norge åsted for nazismens forbrytelser. Disse ble begått av tyske okkupanter og av norske medløpere.» 

De få jødene i Agder ble forfulgt av Gestaop, NS, norsk politi og NS-lensmenn, og Agder ble erklært «fritt for jøder» i 1942. Agder hadde sitt Holocaust. Men Gisela Wilmersdoerfer, en tysk flyktning av jødisk herkomst som kom til Norge 71 år gammel i 1939, ble holdt skjult i Arnevik i Flosta hele krigen.

 

Russerne slo Hitlers armeer tilbake og åpnet dermed for den store offensiven i vest sommeren 1944. 8.mai 1945 vil stå som en av våre viktigste datoer.

I Arendalsområdet skulle 450 mann fra Milorg bringe inn rundt 300 NS-medlemmer og stå for demobilisering av nær 2 500 fullt væpna tyske soldater.

Mange var utsatt for nazistenes terror. Både Gestapo og deres norske hjelpere, NS-hirden og statspolitiet, og tyske og norske i SS deltok i terroren. Flere fra Arendalsområdet fikk strenge dommer i landssvikoppgjøret for slik deltakelse.

 

Hitlers tusenårsrike varte 12 år. De allierte nedkjempet nazismen og vi vant vår frihet. Men det kostet.

Vi minnes hvert år ofrene, og vi må aldri glemme hva de døde for.

 

 

Ellen Ledaal Gjertsen            Ulrik Kirkedam                      Gunnar Vågsnes        

Arendal historielag               Hisøy Historielag                  Tromøy historielag   

 

Ingebjørg Ytterdal                 Steinar Johannessen              Alf M. Venemyr

Flosta historielag                   Stokken historielag                Austre Moland historielag

                       

                       

 

 

 

 

 

SvarVideresend